Slangebitt økt med 500%

Antall mennesker som dør av livsfarlige slangebitt rundt om i verden har de siste par årene økt med 500%. Dette skyldes at folk prøver å plukke opp slangene etter halen, slik de har sett på Animal Planet og diverse dyreprogrammer, der overivrige, middelaldrende menn i alt for trange shorts gir inntrykk av at slangene mest av alt bare vil kose.

Hva er ”The Secret”?

Den nye farsotten for tiden, som er å finne i enhver bokhandel, er våset som heter ”The Secret”. Det er en video, det er en bok, og det er en bevegelse av folk som er på desperat søken etter en ny religion – noe å tro på. For hvis noen sier det, hvis det bare står svart på hvitt, ja så er det faen meg sant. Hvis også noen halvkjendiser eller folk med imponerende titler lar seg intervjue i denne videoen, ja da selger folk gjerne sjela si for bare 199,-

Pakket inn i masse mystikk og oppdiktet historie, som påberoper seg noen av tidenes største og mest kjente skikkelser innen vitenskap, akademika og politikk, er denne sannheten som kan gi deg nøkkelen til universet. Eller noe sånt.

Hemmeligheten er denne: Hvis du bare ser for deg at du har fått eller oppnådd ditt innerste ønske, ja, så vil det bli sant. Æresord og hokus pokus.

"The Secret" føyer seg inn i den New Age-folden vi ser ut til å bevege oss inn i. De har tatt tak i noen sannheter som en hver coach kunne fortalt deg – at all endring starter med deg selv og dine holdninger. Men å pakke det inn som en av verdens eldste hemmeligheter og som en sannhet som gjør at alt du ser for deg går i oppfyllelse er ren idioti. Det vil si, det er den reneste gullgruve, dersom du bare kan lage en proff pseudodokumentar, akkompagnert av en bok, knytte den til noen navn, og så få markedsført den over alt... Og hvor stor hemmelighet er det når du lager bøker og TV-serier om det?

Minner meg litt om de bøkene som alltid er til salgs som er en variasjon av "Slik blir du rik på 1-2-3", og som i seg selv egentlig er en masse banale sannheter. Rik blir kanskje noen av dem som skriver disse bøkene.
Hvor mye de som lagde "The Secret" tjente på sitt opplegg? Vel, det er den egentlige hemmeligheten.

På bussen i dag (#1)

– På bussen i dag så jeg en mann som tok frem sin stresskoffert (har ikke sett en av dem siden midten av 90-tallet, og som allerede da var en etterlevning fra 80-tallet). Han åpnet den på fanget sitt og så seg rundt med øynene, uten å vri hodet. Så plukket han frem en kunstig mustasje som han festet, og fortsatte med å romstere i kofferten, som det fra hvor jeg satt ikke var mulig å se oppi. Han tok opp en politicaps og satt den på hodet, med den korrekte buede bremmen (bremmen på en caps må aldri være rett, men buet, ofte ganske mye. Bare bønder og små barn bruker caps uten bøyde bremmer). Så tok han frem en en politijakke. En slik med ordet "POLITI" skrevet i store hvite bokstaver på ryggen, og med hvitrutete kant nederst.

Det siste han tok ut av stresskofferten var et verktøybelte, som inneholdt alt en moderne politimann ikke kan bli sett uten, inklusive batong og pistol. Han festet en walkie talkie mikrofon på skulderen og en propp i øret.
Plutselig sa han inn i håndsettet "Gupta, Sander, er dere klare? Ja, snart i posisjon. Ja, på bussen, er der om to!".

Folk har lagt merke til ham nå og det hele virket for å være ærlig ganske suspekt. Men ingen sa noe eller gjorde noe. Det var jo ikke akkurat ulovlig, eller var det? På neste holdeplass gikk han av, og det siste jeg fikk med meg fra vinduet var at han kastet stresskofferten i en busk. Vi hadde vel ikke kjørt mer enn 50 meter videre før jeg la merke til at vi passerte Sparebank 1.

Ranet i smug

I forrige uke ble jeg ranet i smug – det vil si, det var ingen som så det, bortsett fra meg naturligvis, og ja, det var i et smug. Så det hadde kanskje være mer riktig å si at jeg ble ranet i smug i et smug, men det er ikke poenget. (Og det var vel mer et ransforsøk enn et vellykket ran.)

Jeg vet ikke hvorfor jeg gikk inn i smuget i utgangspunktet, og det var vel derfor jeg snudde for å gå ut av det igjen da en raner blokkerte veien min.
– Få telefonen din!
Hvor er høfligheten til folk?
– Jeg vet de er ganske sjeldne nå for tiden, men det er faktisk fire telefonkiosker et kvartal lenger nedi gaten her. Én av dem virker sikkert, foreslo jeg.
– Hørte'ru dårlig eller? Jeg ska ha tellefonen din. Nå!
Han puttet en hånd i lommen. Skulle det virke truende? Hadde han et våpen der? Eller var han bare kald på fingrene?
– Du, jeg kjenner deg ikke så jeg har ikke lyst å låne deg min telefon. Dessuten var den ganske dyr, og tenk om du griser den til eller mister den i bakken? Nei, du får kjøpe deg en én-kroners telefon du som alle andre.
Da plutselig dro han frem en kniv som var alt for stor.
– Gi meg alle pengene du har, og det litt kjapt, ellers!
Jeg hadde bare en krone i lomma, men av prinsipp hadde jeg ikke noe lyst å gi dem fra meg til en fremmed som attpåtil var frekk og hadde kniv.
– Ellers hva, tough guy?

Dette gjorde ham tydligvis opprørt, for han bykset mot meg med kniven klar til hugg. Men han var i grunnen ikke særlig fryktinngytende. Jeg fulgte nøye med på kniven og klarte å gripe tak i vristen hans idet han hogg mot meg, med det resultat at han fortsatte fremover og forbi uten så mye som å rispe meg. Her må jeg påpeke at det hadde vært en smal sak å vri hånden hans slik at han ville skadet seg selv ganske kraftig i det han snublet forbi meg og måtte ta seg for da han falt. Men jeg gjorde det ikke. Hva folk får seg til å begå av kriminelle handlinger - også bare for en krone da gitt?

Kniven hans brakk i fallet, og full av sinne kom han løpende mot meg med veivende armer mens han brølte noe på en språk ikke jeg kjente igjen. Hvilken taktikk, tenkte jeg. Dette måtte være det siste desperate halmstrået, å storme mot noen som en neanderthal, fullstendig uten mål. Likevel, det var også en skummel og potensiell skadelig situasjon. Igjen klarte jeg å gripe tak i en arm, mens jeg plantet en fot i mageregionen hans. I en flytende bevegelse satt jeg meg ned og sparket hele fyren over meg og bakover. I det han traff veggen hørtes en lyd som er mistenkelig lik lyden av en kokosnøtt som du mister i gulvet. Oj sann.
– Ja, da ser det ut som du får låne telefonen min likevel da, sa jeg til den henslengte fyren på bakken. Et halvåpent øye stirret på måfå ut i luften, men jeg kunne se at han pustet. – Men hvis det er greit så ringer jeg for deg. Ja, hallo? Er det legevakten?

Peis eller brannskap?

Når du bygger hus er det 735693 ting du skal tenke på, og 43702 som du glemmer. Peis er ikke en av dem, og ikke så lett å bestemme seg for. Skal du ha stor eller liten? Innebygd, frittstående? Vedpeis, gasspeis, eller blir det klebersten?

- Jeg synes det er så mange gammeldagse og kjedelige peiser, sa jeg i et lystig lag.
- Men det er kommet mange nye, flotte modeller i det siste, foreslo noen.
- Jeg ser jo det de har i brosjyren her. Mye rart. Se på denne modellen, den er så innmari høy!
- Ja.
- Det ser ut som det har tatt fyr i et skap, foreslo jeg.
- Ja.
- Kanskje det er barskapet?
- Ja.
- Da er det kanskje ikke så rart det brenner i hele skapet hvis det er der du har brennvinet ditt...
- Aah, ha ha host...

En annerledes uke

Vi mennesker er eksperter i å tilpasse oss. Det vil si, vi er eksperter i å skape vaner av ting vi gjør. På den måten kan en arbeidsuke godt fortone seg som en eneste dag ettersom alle dager er like.
- Hva? Er det fredag i dag? Men det var jo mandag i går...

Og for mange er dette midt i blinken. Hele liv passerer forbi som om det var gårsdagens gasser.
- Hva? Har jeg virkelig jobbet her i 30 år? Jeg begynte jo i fjor...

Min forrige uke var ganske annerledes. Jeg bestemte meg for å gjøre tre uvante, og for meg helt uplanlagte ting hver dag. Jeg tok det på sparket. I hver situasjon jeg befant meg i prøvde jeg å vurdere om det var mulig å gjøre noe annerledes enn jeg pleide. Og gjett om det var mulig?

Mandag:
- Stupte kråke ned trappen
- Bitch-slappet kassadamen på Rema 1000
- Hadde bare ketchup til lunsj i kantina

Tirsdag:
- Begynte å gråte i billettkontroll
- Farget alle fortennene med rød sprittusj
- Åpnet all post i de ansattes posthyller og signerte "OK!"

Onsdag:
- Ga bussjåføren nakkemassasje
- Ga 50 øre til en tigger (dette var den gavmilde dagen)
- Sa hei til alle jeg møtte

Torsdag:
- Brukte rollerskates hele dagen
- Svarte all mail med "Er dette virkelig viktig?"
- Kjørte trikk i 5 timer etter jobben

Fredag:
- Løp isteden for å gå
- Myste hver gang noen snakket til meg
- Fylte opp og brukte en salatbolle som kaffekopp

Etter denne arbeidsuken har jeg gjort noen annerledes erfaringer også. I tillegg til flere brukne ribbein har jeg vært på nippet til å miste jobben og flere venner, bli banket opp av ymse folk og fått en tannlegeregning som koster det hvite, bokstavlig talt. Og nå skal jeg liksom tilbake til mitt vanelige meg neste uke? Vi får nå se...

Ny dings gir håp for joggere

Du skjønner du har å gjøre med en dingseboms, eller gadgetfrik på nynorsk, når du først får høre om hans nyerhvervede ting gjennom litt over middels ivrige venner og bekjente. "Har du ikke hørt om Armands nyeste dings?"

Dagens dings var en elektronisk knapp du puttet i skoen, og en annen sak du festet på din iPod, kunne han forklare. Deretter ventet jeg på den store åpenbaringen – forklaringen som ville gjøre at jeg døde av misunnelse der og da, eller i det minste ville prøve å snike meg unna ved hjelp av en dårlig unnskyldning, og sporenstreks ilt avsted og kjøpt maken. For jeg er også dingseboms – så langt jeg orker (les: har råd).
– Men hva gjør den da? forlangte jeg i utålmodig spenning.
– Den forteller deg hvor fort du går og hvor langt.
Det kan man da vite om man ikke er blind, tenkte jeg.
– Men hva er det den egentlig gjør? fortsatte jeg.
Han så på meg som om jeg var en idiot – hørte jeg ikke hva han sa?
– Det er en damestemme som på svensk forteller deg i øret hvilket tempo du har, om du bare spaserer hurtig eller løper. Så kan du på nettet hente ut data og grafer og slik.
– Jøss, sa jeg i et forbløffet tonefall. – Det er en skritteller eller noe da?
– Den er TRÅDLØS, formante han og hadde vel mentalt gitt meg opp. – Når du trener kan du selv sette hvor mye du skal trene, hvor mange kalorier du vil forbrenne, så forteller den deg når du kan slutte å gå.
– Men hva om du ikke har kommet frem? forlangte jeg.

Jeg så for meg joggere som med anstengte smil prøvde å ignorere tidenes største vannblemme, forårsaket av en slags knapp de hadde i skoen.

Du kan jo sjekke ut iLounge (Hva er greia med alle navn som begynner med liten "i" og stor nestebokstav? Hvorfor??) som har en anmeldelse av denne duppeditten:
http://www.ilounge.com/index.php/ipod/review/apple-computer-nike-ipod-sport-kit/

Transer og økonomi

Jeg overhørte en av økonomikollegaene som snakket om "problemet med at noen legger inn gamle transer". Og her må jeg si at jeg ble ganske overrasket. En av firmaets mest konservative uttrykte bekymring for at vårt såkalte inkluderende, men akk så diskriminerende samfunn likevel, driver en slags heksejakt på gamle transer og får dem lagt inn, utvilsomt mot deres vilje. Fordi de er transvetitter og vet å feste til etter to? Fordi de kler seg ...ahem, annerledes og mer fargerikt enn deg?

Vel, jeg hverken har noe imot transer eller bryr meg for mye om dem, men av alle skulle jeg minst tro at en økonom ville være bekymret for transer. Vent litt... Kanskje han er skaptranse, og trekker i de mest vovede gevanter på sin mørke fritid, dansende på bordet i byens mer lyssky nattklubber, til dundrende rytmer av, vel, trance music, naturligvis.

Nah. Det er sikkert en annen forklaring, som sikkert er innmari kjedelig og sikkert bare handler om økonomi når alt kommer til stykket.

Bikkjer og lort

Samson er en glad gutt, som i likhet med andre dyr man velger å ha innendørs, kan få illebefinnende. Det hadde han gjort i dag. To steder. På teppet selvfølgelig. Alltid på teppet. En annen gang han hadde magasjau vandret han fra teppe til teppe og la igjen bevis. Ikke en dråpe traff parketten.
Jeg tror han prøver å fortelle meg noe. Kanskje liker han ikke teppene mine? Dette er hans bidrag i den debatten. "Her, dette er hva jeg mener!"

Jeg mistenker dette fenomenet for å gjelde alle hunder og katter, men hvorfor? Kanskje det gjør dem irritert at noe så hårete bare ligger flatt og stille hele tiden?