9 ting som kanskje ikke er så nødvendige lenger?

1. Bruksanvisning for hvordan lage te på hver eneste tepose. Hvem kan ikke lage te fra en tepose?
   
2. Opplæring i hvordan ta på et setebelte ombord på et fly før takeoff. Hvem har ikke fløyet før? Og hvor vanskelig er det %&# beltet egentlig?
   
3. Ministereoanlegg fra elektrokjedene som alle har innebygget kassettspiller. Kassett, hva er det?
   
4. Åpningsinstruksen på melkeakartonger. ("Brett ut og bøy helt tilbake" høres mer ut som noe du gjør i yogaklassen.)
   
5. Priser som slutter på 95 eller 99 øre. Plastikk er fantastikk, og da rundes ikke prisene opp.
   
6. Lydmaksimering av reklame på TV - vi sitter allerede og ser på TV i et lydnivå som er behagelig. (Kanskje de vil vi skal høre reklamen mens vi går på do?)
   
7. MVA, eller moms. Merverdiavgift ble innført etter krigen for å bremse folks forbruk og kjøpelyst etter magre krigsår. Men er ikke det en stund siden nå?
   
8. Å kalle det hattehylle og hanskerom. Kall det hva det brukes til i dag, f.eks. bakhylle (evt. høytalerhylle) og manualluke (evt. spritrom).
   
9. Barberbladsprekken ombord på flytoaletter. Har noen brukt den overhodet? Hvor mye kan man barbere?
   
10. 50-øringen. Ikke at den er såå lite verdt, men du ender alltid opp med en neve full på hver hundrelapp du bruker. Makan til drittmynt.
    
11. Bensin og sånne bilgreier på bensinstasjonene. Det er jo bare i veien for pølser, wienerbrød og andre, viktigere matvarer.
    
12. Aldersgrenser på filmer. Hvem bryr seg lenger? Poden på 7 får uten problemer kommet inn på Rambo IV, men kan uansett se den på divX lenge før den er på kino.
    

Men derimot én ting som alle trodde ikke var nødvendig lenger, men som absolutt er det er askebegeret. Riktignok er det ingen som røyker lenger, men hvor pokker skal du legge tyggisen/teposen/tannpirkeren/stilken/ispinnen din nå da?

Hårete

Hår i øyet. Hår i munnen, på tungen, et eller annet stedi munnen, hvor pokker er det hen? Hår som har løsnet og festet seg til klærne. Den avslørende bevegelsen av folk du ser på avstand som plukker av seg usynlige ting og drysser på bakken. Hår.

Hår på hodet, på tissen, på hele kroppen. Håret på hodet er bare ti prosent av alt håret vi har på kroppen. Fire hundre tusen, fem hundre? Hår som vokser og vokser, ustanselig. I motsetning til håret alle andre steder, som vokser til sin trivselslengde, og det er det. Tenk om...

Tenk om håret på kroppen vokste like mye som håret på hodet? Vi ville ikke gått til frisører, men til voksing. Kroppsvoksing. Au! Eller bare hatt pels. Eller æsj, lukten, synet. Vi ville ikke være nakne lenger. En kvinne dekket av langt hår. Hårpels. Pupper og rompe ville ikke lenger ha sin fascinasjon. Om da ikke Gilette hjalp til? Tenk, en kvinne med barberte bryster, ååh.

Godt vi bare har hår på hodet som vokser, som praktisk talt tyter ut av hodebunnen. 50 meter om dagen. Én meter i halvtimen. Dersom det var ett eneste hår som vokste ville du kunne sett hårstrået vokse som en lang spaghetti som ble klemt ut, ustanselig.
Dette er vi vant til. Det er mote. Hårete mote. Motehår.

Når du e-mailer deg selv...

"Autokommunikasjon" betyr kort og godt selvkommunikasjon, eller å kommunisere med seg selv. Noen prater med seg selv, men hvorfor ikke også kommunisere over andre medier? Når du prater med deg selv er det ofte veldig direkte, og du hører jo godt at det det er du selv som spør og graver. Av og til kan det bli ganske rart, for ikke å si masete å da måtte svare til deg selv.

I moderne tid er det ikke bare folk med rikt indre liv som kommuniserer med seg selv lenger. E-post er fortreffelig til å sende seg selv påminnelser, dokumenter og andre filer. Men når du sender deg selv en påminnelse, er du dus, eller holder du deg til jeg-personen? Og skal du avslutte med en "snakkes" eller "ha en fin dag" da? Det er jo hyggelig å ikke bare bli avspist med en uhøflig og kort melding, bare fordi det er deg selv? Men samtidig blir det også litt rart å hilse til seg selv. Ikke lett å vite hva man skal gjøre.

Jeg legger meg på en linje midt i mellom. Jeg avslutter kanskje ikke med personlige anekdoter og hilsner til hele familien, men jeg er ikke frekk heller. Selv om det er en påminnelse er det jo ikke noe hyggelig med en "Gjør det nå din latsekk!" på slutten av en melding til deg selv. Eller kanskje jeg burde?

Dusjkabinettspørsmål

Som husbygger er det vannvittig mye å huske på. Bad eller dusj? Begge deler? Dusjavlukke eller dusjkabinett. Næmen, har du sett de nye romskipene av noen dusjkabinetter? De har innebygget lys, sprinklereffekt. De har innebygde massasjedyser, hvilesete for stussen, og pokker om den ikke har radio og MP3-spiller også. Og speil i riktig høyde så det er lett å vaske grønnsakene. Fy fillern dette så da så fett ut at man umulig kan ønske å tilbringe tid andre steder enn inni dusjen.

- Jeg synes det er litt skummelt med all den elektronikken og alt. Hva om det ikke fungerer? Eller kortslutter eller noe? sa min bedre halvdel etter at entusiasmen hadde gått over.
Jeg ser det for meg. Tidlig morgen og jeg skal fyre opp dusjen, og jeg har akkurat såpet meg inn når jeg får blue screen of death. Inne i dusjen. Er det mulig da? Hm, control alt delete: Jeg må holde høyre hånd på kranen som justerer varmen på vannet, den andre hånden på venstre massasjedyse, og samtidig trykke med høyre stortå på en knapp ved siden av MP3-spillerkonsollen. Reboot. Dusjkabinettet blinker truende, og før jeg rekker å fjerne tåa blir det grønn overledning og 220 volt danser breakdance gjennom hode skulder kne og tå, kne og tå. Electric boogie, naturligvis. Nei, det blir litt i meste laget av spenning for min del.

Vi blir enige om å droppe dusjkabinett, og jeg lurer i det stille på om jeg skal foreslå glassbyggersten. Det er jo så himla 2005 liksom. Jeg blir jo egentlig fornøyd bare jeg kan få varmt vann i dusjen uten å vente i 3 minutter. Dét er kanskje en større utfordring?

Hva er ”The Secret”?

Den nye farsotten for tiden, som er å finne i enhver bokhandel, er våset som heter ”The Secret”. Det er en video, det er en bok, og det er en bevegelse av folk som er på desperat søken etter en ny religion – noe å tro på. For hvis noen sier det, hvis det bare står svart på hvitt, ja så er det faen meg sant. Hvis også noen halvkjendiser eller folk med imponerende titler lar seg intervjue i denne videoen, ja da selger folk gjerne sjela si for bare 199,-

Pakket inn i masse mystikk og oppdiktet historie, som påberoper seg noen av tidenes største og mest kjente skikkelser innen vitenskap, akademika og politikk, er denne sannheten som kan gi deg nøkkelen til universet. Eller noe sånt.

Hemmeligheten er denne: Hvis du bare ser for deg at du har fått eller oppnådd ditt innerste ønske, ja, så vil det bli sant. Æresord og hokus pokus.

"The Secret" føyer seg inn i den New Age-folden vi ser ut til å bevege oss inn i. De har tatt tak i noen sannheter som en hver coach kunne fortalt deg – at all endring starter med deg selv og dine holdninger. Men å pakke det inn som en av verdens eldste hemmeligheter og som en sannhet som gjør at alt du ser for deg går i oppfyllelse er ren idioti. Det vil si, det er den reneste gullgruve, dersom du bare kan lage en proff pseudodokumentar, akkompagnert av en bok, knytte den til noen navn, og så få markedsført den over alt... Og hvor stor hemmelighet er det når du lager bøker og TV-serier om det?

Minner meg litt om de bøkene som alltid er til salgs som er en variasjon av "Slik blir du rik på 1-2-3", og som i seg selv egentlig er en masse banale sannheter. Rik blir kanskje noen av dem som skriver disse bøkene.
Hvor mye de som lagde "The Secret" tjente på sitt opplegg? Vel, det er den egentlige hemmeligheten.

Veganere nekter å ha sex med kjøttetere

Kom over denne bisarre saken fra i sommer:

Ekstremvegetarianere (veganere) som ikke vil ha sex med folk som spiser kjøtt kalles veganseksuelle:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1912900.ece

Det de da kanskje sliter med er at deres egne kropper er laget av ...kjøtt. Hvaa? Neiiii....

Nyheter fra fortiden: År 0

Sett gjennom øynene til dagens moderne avisjournalistikk, hva skjedde egentlig rundt Betlehem for 2007 år siden?

Konger i kid­napp­ings­drama
Persia-området, 21.12.0 - De tre visekongene Balthasar, Caspar og Melkior er savnet. Sammen med store mengder av sine respektive lilleputstaters rikdommer og minst tre kameler. Det fryktes at en organisert liga i Mesopotamia-området står bak, og andre visekonger advares nå. Sendebud og skalder vil løpe rundt til nærliggende regioner og byer for å formidle advarselen og etterlysningen. De skyldige kan vente seg noen dager på korset!

Alle hoteller er overbookede
Betlehem, 24.12.0 - Betlehems hoteller og herberger er fullstendig overbooket for helgen, og det er ikke et rom å oppdrive! Det er den årlige pottemaker- og fikenrosemalingfestivalen som går av stabelen for 27ende gang. I år er det meldt på et rekordhøyt antall deltakere, takket være at Herodes har hevet skattene på potte- og leirvarehandelen. Stalleiere advares mot å falle for fristelsen å leie ut ledige stallplasser til trengende. Betlehem har ennå ikke fått bukt med skorpioninvasjonen som startet i sommer.

Sauer funnet grovt forsømte
Et stykke utenfor Betlehem, 28.12.0 - En hel bøling sauer ble funnet vanskjøttet og nesten utsultet på en høyde utenfor Betlehem. Hyrdene som passet på sauene forsvant uten forvarsel og har ikke blitt sett siden.
– Jeg så dem sist for fire dager siden, og da skulle de bevege seg vestover til grønnere enger. Det må ha skjedd dem noe, for dette er ikke likt Isak, erklærte kona til en av hyrdene.
Hyrdestaver, gammel niste og en sandal er alt som ble funnet av spor etter hyrdene, men det er ikke tegn på at noe voldelig har hendt dem. – Når jeg får kloa i de slabbedaskene vanker det pisking, var alt sauenes eier hadde å si da han oppdaget at hyrdene hans hadde stukket av,

– Jeg vet ikke hvem faren er!
Betlehem-sladder, 30.12.0 - Maria Magdalena, som for en ukes tid siden fødte en sønn i en stall, sier at den omstridte jomfrufødselen var en dårlig unnskyldning for at hun ikke vet hvem faren er. Det var tidligere i vår at hun feiret den vellykkede lammesesongen med venner og familie at hun hadde en anelse for mye vin og fikk blackout. Da hun et par måneder senere skjønte hun var gravid skapte hun myten om jomfrufødsel for å dekke over virkeligheten. I mellomtiden har Josef dukket opp som en uventet aktør:
– Jeg vet ærlig talt ikke om det er mitt barn. Det kan jo være nesten hvem som helst sitt. Men dette er min sjanse til å gifte meg inn i en familie som har både hus OG esel!

Betlehem-døgnet
Født: En liten gutt kom til verden, vår lille, store konge - Maria og Josef.

En ekstra hånd
En slendrian som ble tatt i å naske et brød fikk begge hendene kappet av som straff da han ikke var sikker på om han var keivhendt eller ikke.

Tiggere henvist til vestre mur
For at besøkende til Betlehem skal lettere kunne gi byens tiggere almisser er de flyttet til den første sidegaten ved byens hovedport. Gi en ekstra shekel i disse festivaltider!

Familievennlig steining på søndag!
Etter en fredfull sabbat er det ingenting som passer bedre enn en god steining dagen etter. Hele fem kriminelle og utro skal stenes på søndagen. Du behøver ikke ta med egne, vi har steiner i alle størrelser for hele familien - selv bestefar.

Har du også barnetroen?

Alle snakker så mye om denne forbaskede barnetroen, men hva pokker er det? Barn tror på veldig mye rart, deriblant

• Julenissen
• Tannfeen, dodraugen og andre tvilsomme figurer
• At figurene i barneseriene på TV er ekte
• At godteri er mye sunnere enn mat
• At voksne alltid er klare til å leke
• At fisk kommer i firkanter fra frysedisken, ikke fra havet
• At Sabeltann er en farlig mann
• Alt som i øyeblikket er viktig

Jeg tviler på at Jefuf og de syv dvergene engang havner på topp 100-listen over barnetro.
Så, de som stadig hevder de har barnetroen i behold er bare skrekkelige barnslige og tror ikke egentlig på noe som helst?

Det de nok egentlig mener er at de har en slags naïv, pliktoppfyllende tro, med snev av dårlig samvittighet, på det de i voksen alder kan huske at sine foreldre prøvde å påtvinge dem av tro. Jeg kan selv erindre aftenbønner, og den årlige tvangsseeingen av julegudstjeneste på TV. Andre har minner om at de til jul faktisk gikk i kirken, men det er sannsynligvis opplevelsen av å gjøre noe sammen med familie som var det fine og ikke betydningen av hva nå presten messet om. Jeg tror ingen tar skade av det, men det er ikke noe jeg prøver å skryte på meg i voksen alder som en del av noe jeg tror på.

Har du ikke reflektert over troen siden du var barn bør du heller la vær å tviholde på religionen - den vil ikke hjelpe deg uansett. Hvorfor ikke snakke om voksentroen? Da viser du at du har hatt en reflektert vurdering og faktisk tror på noe som gir deg, som voksen, mening. Du tar da ansvar for din egen tro istedenfor å unnskylde deg med en tro som andre ikke klarte å overbevise deg om da du var barn. Hvilken mening kan da barnetroen gi deg nå?

Postscript:
Selv om det er begrepet "barnetro" jeg angriper her er det fortsatt de som insisterer og mener de har barnetroen i behold (akkurat som det er noe de når som helst risikerer å miste), men hva er det egentlig de tror på? Kan de sin kateket og f.eks. skjønner de viktigheten av at Jesus ble korsfestet? Men siden de har barnetroen er det ingen religiøse spørsmål de behøver å forholde seg til som voksne, akkurat som da de var barn. Og det er jo lettvint og greit, samtidig som de er under ”den kristne beskyttelse”, for sikkerhets skyld.

Hvor smart er du?

SmartClub er noe av det smarteste eierne av butikkjeden har gjort. De håver inn millioner på en grunnleggende og iboende egenskap hos alle mennesker - behovet for å eie ting.

Dyr kan som kjent eie veldig lite, for de færreste av dem har lommer eller vesker de kan ha ting i. Hva trenger vel de å drasse med seg rundt av ting? Dessuten er det en generell oppfatning at dyr er ganske dumme, og det er derfor de fortsatt sitter ute i naturen og fryser når det regner, mens vi kan trekke innendørs og holde oss tørre og varme.

Så... En gjennomsnitlig lørdag for ikke lenge siden, i et forsøk på atspredelse for familiens 2.5-årige datter, dro vi til Slependens nyeste anskaffelse: Smart Club. Strategisk plassert rett ved siden av E18, og rett på andre siden av motorveien for IKEA. De er ikke direkte konkurrenter, de utfyller hverandre, sies det. Men så er de ganske mye konkurrenter likevel. Når du først har bestemt deg for å dra på IKEA, nei forresten, Smart Club, så gidder ingen å stikke over til IKEA etter 3 timer inne i materialisthelvetet.

Jeg bruker aldri mer enn 15 minutter i noen butikkk. Bruker jeg mer vet jeg ikke hva jeg vil ha, og hvorfor er jeg i butikken da? Men inne i denne sjappa har de alt som frister (og fryktelig mye som ikke frister i det hele tatt), og to-tre timer forsvinner som DVDer på tilbud til 99,50.

Sjelden har jeg hatt så lyst til å eie ting, som den dagen på Smart Club. Jeg ville ha six-pack med sokker, flotte Calvin Klein-skjorter, nye retro-Adidas, en fjong kajak i rød plast hadde vært morsomt, og et nytt futuristisk mikrostereoanlegg fra Sony for kontoret (glem 5.1 på PCen). Hva med en liten trampoline nederst i hagen for vesla (og pappa etter leggetid), et nytt designerbadekar, et side-by-side-kjøleskap? Hva med nye høreplugger til mp3-spilleren, en el-drevet jordfreser eller litt Turtle Wax for den ekstra glansen i billakken? Jeg ville ha en gitar, nei vent, en elektrisk gitar, og en slik miniforsterker. Og jeg som ikke engang kan spille gitar! Jeg ville ha den svarte parabolantennen med pangtilbud for bare kroner 1,- og sleng med den eggkokeren i pastellfarger, nespresso-maskinen som fikk best-i-test og fotballen i World Cup-stil (jeg hater visstnok fotball).

Det er en mental kamp gjennom varehuset - og handlevognen er bare så stor. Kanskje skulle vi bare flytte inn i Smart Club (de har telt), så har vi alt vi må ha der (og ofte mange eksemplarer av hver ting, hvilken lykke). Etter å ha forsert løypen forbi alle reolene av ting vi helst ville eie, husket vi å fiske med oss vår fornøyde lille datter, som hadde sparksyklet seg gjennom sitt eget nirvana og funnet alt for mange ting hun selv ville eie, deriblant noen vi umulig kunne forlate uten.

Ved kassa var det Smart Clubs tur til å eie, nærmere bestemt store deler av min enorme formue (det er også slik W. Allan anbefaler å skaffe seg en liten formue - man begynner med en stor). På vei ut ble vi saktens enige om at vi bare måtte eie en is. En mykis med strø. Det var med en merkelig følelse vi forlot bygningen - fornøyd over de absolutt nødvendige tingene vi hadde kjøpt og nå eide. Men samtidig også en uvisshet om vi var lykligere. Med mykisbarter smilte vi fornøyde til hverandre i bilen. Visst fan.

Jeg som er Zen-buddhist og alt - ikke la tingene eie deg. Baah, av og til må du go with the flow!

”Vi pensjonister”

Er det ikke rart hvordan vi som unge, det vil si under 64, er akademikere, arbeidere, ingeniører, helsearbeidere, pedagoger og kunstnere? Vi er globetrottere, idrettsutøvere, skuespillere, fotografer, kokker og politikere. Og noen av oss er dypt engasjert i film, politikk, kor, jogging, fotball, musikk, rollespill og matlaging.

Men, når vi blir pensjonister, så er vi alle bare pensjonister. Hvor ofte har du ikke hørt en gammel person som begynner en setning med "Du vet, vi pensjonister ..."

Men hva pokker betyr nå det? At siden de er så gamle så er de alle like? At alle pensjonister plutselig kan identifisere seg med hverandre? Blikk møtes, et anerkjennende nikk, fra en pensjonist til en annen. Jo, enda et klubbmedlem. De andre skulle bare visst.

Det er pensjonistene mot røkla, får jeg ofte følelsen av. Hva blir det neste? Et pensjonistparti?

Blind ku ingen hindring

Et ypperlig meieri, Den Blinde Ku. Det begynte visstnok med at eieren i sin tid fikk en ku i gave, men som var blind på et øye (utvilsomt grunnen til at kua ble gitt bort).

Men den dama var ressurssterk og idérik, og vi vet hva hun gjorde. Dette er jo en del år siden, og all osten som kommer fra meieriet kan umulig komme fra denne ene kua nå i dag? Det er ikke usannsynlig å anta at damen har skaffet seg både én og enda flere kuer for å opprettholde og øke produksjonen av ypperlige oster. Så slår det meg... Hvor mange blinde kuer finnes det egentlig rundt omkring?

For hun kan vel ikke fortsette å kalle meieriet sitt Den Blinde Ku dersom hun ikke lenger har blinde kuer? Eller er det samtidig et vitnesbyrd på regelrett dyreplageri? Først etter invielsesritualet, der de stikker ut det ene øye på den nyankomne kua, er den klar for melking?

En vakker dag på meieriet Den Blinde Ku, i det dyrevernsnemda dukker opp på uventet besøk rett før de skal innvie en ny ku:
Dyrevernsnemda: Men, denne kua er jo ikke blind?
Meieriet Den Blinde Ku: Hva? Det er et mirakel, den kan se!

(Nå må jeg bare si jeg tar fullstendig avstand fra hetsing av både blinde kuer og ditto meieri – det er jo skrekkelig! Som plaster på såret (stakar ku) gir jeg deg også linken til Den Blinde Ku, så du kan selv se hvor forbasket flinke de er!)

Ja til énspråklig emballasje!

Er ikke du også lei av at emballasjen på alle varer vi handler inneholder informasjon på minst tre språk?

Mest typisk er at vi har hybridspråket NO/DK, som er en irriterende sammenslåing av norsk og dansk. La gå at forskjellene ikke er enorme, men det ér to språk! Norsk er norsk og dansk er ikke norsk.
I tillegg er vi påtvunget den samme teksten på svensk, som heller ikke er så himla ulikt, men de får i det minste sin egen spalteplass. Og alltid har vi de forbaskede produktbeskrivelsene på finsk. Finsk, hva er det? Det likner ikke på noe i hele verden. Men vi må visst ha det med.

Vel, som bildet over indikerer, en pose med Liptons White Tea inneholder på norsk:

NO Ingredienser: Te, aprikos- og blomsteraroma.

Sikkert nydelig.
Inntil man leser linjen under, på finsk, selvfølgelig:

FI Ainesosat: Tee, aprikoosi- ja kukka-aromi.

Hvem pokker vil ha te nå?
Har finnene bedrevet så mye fellatio at de ikke lenger kan identifisere sydenfrukter? Eller bør vi anerkjenne norsk som vårt språk og kutte ut tilbakoverkompatibel emballasje? Ut med dansk og svensk tekst, og ut med kukka-finsk.

Oppdatert:
Takket være denne unødvendige emballasjeflerspråkligheten hender det man faktisk lærer seg et ord eller to. Av den enkle oversettelsen på teposen skjønner man kanskje etter hvert at "kukka" betyr "blomster" eller noe liknende. Så kan du tenke på at blomster-Finn har uttalt at han faktisk trives ganske godt i Finland.

Frankensteins Jefuf og andre puslespill

De fleste kirker har krypter i kjelleretasjen. Og kryptene er ofte et ekkelt sted der de oppbevarer diverse altre til ære for helgener, apostler, profeter og andre sosiopater fra fordums tid.

Det fascinerende er at alle kirker kan skilte med relikvier fra disse menneskene, i form av en tann, en lilletå, og andre reservedeler. For, dette er det store spørsmålet: Vandret disse menneskene rundt så mye at kroppsdeler ramlet av der de kom? Var de leprositter hele gjengen?
"Oj, venstrefoten min! Den kan dere beholde som et relikvie. Ha det så lenge, må bare miste et øre i neste by."

Eller vitner alle relikviene om at når en av disse menneskene først døde så ble de fraktet til Vatikanet, der kroppene deres møysommelig ble partert og deretter viderefordelt til tusenvis av kirker?
"Pakke til prosten!"
"Ah, flott, det må være et ribben fra apostelen Zebediah jeg har ventet på."

Har presteskapet kanskje tilgang på en egen postordrekatalog for hellige kroppsdeler de kan bestille? Dersom kirkeoppmøtet går litt tregt kanskje man skal investere i Matteus' to venstrehender?

For her er vi inne på enn annen ting. Ofte påstår kirkene at relikviene de har er fra en kjent person, en av apostlene, eller disiplene, ja kanskje Jefuf selv. Men, med så mange kroppsdeler av disse folka strødd omkring i kirkekjellere verden over må det dreie seg om kloner eller noe. Skulle du sette sammen alle disse kroppsdelene til din egen religions-Frankenstein er jeg sikker på at du ville endt opp med noe sånt som 8,7 Jefuf-figurer og hundrevis av 12 disipler. Hallelujavel.

Men det viktigste spørsmålet er kanskje hva i pokker skal man med alle disse uttørkede bitene av mennesker? Seriøst, det er jo noe som aller helst burde blitt kremert, kastet, eller oppbevart seks fot under. Hva sier helsemyndighetene til slik lemfeldig omgang med dauinger?

Evig vandring

Du? En ting jeg lurer på, hvor lenge er en invandrer nettopp det – innvandrer? Å innvandre er jo en veldig konkrét handling, og etter et par år må man jo slutte å si innvandrer?
Man kunne kanskje kalle ham for "innvandret" i tilfelle.
Jeg mener, hvor lenge holder han på å innvandre?

Jeg oppdaget forresten at det ikke lenger skal hete ”andre-generasjons innvandrer”, men ”etterkommer”. Eufemisme altså!

Hva med å kalle en innvandrer for nynorsk etter en stund? For da har han jo blitt norsk, men han er likevel ganske ny. Og de som sitter og surmuler over innvandrerne nynorskingene kan vi jo kalle de gammelnorske.

Når vi bare må fikle med høna...

Folk elsker kyllingvinger og kyllinglår. Industrien sliter nå med å bli kvitt de enorme mengdene med kyllingkropper som ingen vil ha. Derfor, i et forsøk på å begrense dette har forskerne utviklet to nye typer høns. Den ene typen er en kylling med seks ben. For såvidt en genistrek, bortsett fra at det viste seg å være nesten umulig å fange inn disse kyllingene. Med seks ben er de lynraske og ikke veldig praktiske.

Derfor satser de nå mer på den andre typen kylling, som er genmanipulert med et gen fra sjøstjernen. De kan høste inn vingene og kyllinglårene fire ganger i året. De vokser nemlig ut igjen på et par uker. En tredje variant, som fortsatt er på forsøksstadiet er benløse kyllinger. Dessverre har dette prosjektet møtt en del motstand blant dyrevenner, som ikke synes det er morsomt med kyllingene som må ligge som geleklumper ute av stand til annet enn å disse i ønsket retning.